Kraftig økning i akuttinnleggelser av eldre
I løpet av 10 år har antall akuttinnleggelser av eldre pasienter på norske sykehus økt med 25 prosent. Dersom det ikke skjer endringer, kan årlig antall akuttinnleggelser i 2040 være dobbelt så høyt som i 2015.
Foto: Shutterstock
Notatet gir en oversikt over utviklingen i bruk av akuttinnleggelser av eldre pasienter (75 år og eldre) på norske sykehus i perioden 2015—2024. I tillegg er det gjort et estimat på hvordan utviklingen forventes å bli framover, dersom dagens innleggelsespraksis fortsetter.
Må forvente at trenden fortsetter
Tallene viser at mens det i 2015 var 140 000 akuttinnleggelser i Norge, var tallet økt til 175 000 i 2024. Mesteparten av økningen i denne tiårsperioden skjedde etter 2020.
Estimatet viser at om økningen fortsetter, så kan antallet akuttinnleggelser passere 200 000 allerede i 2027 eller 2028. Og dersom det ikke skjer endringer i praksis og organisering av helsetjenestene, kan årlig antall akuttinnleggelser av eldre i 2040 ha passert 300 000.
Skyldes en aldrende befolkning
Økningen i antallet akuttinnleggelser av eldre pasienter skyldes at befolkningen i Norge blir eldre. I 2024 gjaldt nesten hver tredje akuttinnleggelse i somatisk spesialisthelsetjeneste pasienter i alderen 75 år og eldre (31,5 %). Det innebærer også en vesentlig andel av ressursbruken i sykehusene.
De fire vanligste tilstandene som eldre ble innlagt for i 2024 var lungebetennelse, hjertesvikt, hoftebrudd og kols.
Viktig at sykehusene forbereder seg
I 2023 påpekte Helsepersonellkommisjonen at den demografiske utviklingen vil gi en økning i etterspørselen etter helsetjenester og helsepersonell – samtidig som en fortsatt personellvekst i sektoren vil bli vanskelig.
— Det er viktig at sykehusene forbereder seg på å håndtere den forventede økningen i antall akuttinnleggelser av eldre.
— En antakelse som ofte legges til grunn er at eldre i fremtiden vil ha flere friske leveår enn før. For den enkelte vil imidlertid behovet for helsehjelp mot livets slutt sannsynligvis ikke forsvinne med en friskere alderdom. Det vil kun forskyves fremover i tid. En friskere eldrebefolkning vil således kunne forsinke veksten i bruk av akuttinnleggelser. Dette kan gi sykehusene noe mer tid til å omstille seg, sier analysesjef i SKDE, Hanne Sigrun Byhring.
— Dramatiske tall
— Dette er dramatiske tall, og vi må definitivt tenke nytt. Norske sykehus er ikke rigget for en fremtid med flere eldre. I Helse Nord ser vi nå på tiltak for å møte dette, sier Gunhild Ag, seksjonsoverlege i geriatri ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
Hun forteller at i en trygg eldremedisin er noen av de viktigste spørsmålene “Hvor robust er pasienten? Er pasienten skrøpelig - hva kan pasienten tåle av påkjenninger?”. UNN har derfor innført Clinical Frailty Scale (CFS) som screeningverkøy for å vurdere skrøpelighet hos eldre over 65 år.
— Det er europeisk konsensus om at tidlig skrøpelighetsvurdering bør innføres i akuttmottak. I tillegg bør CFS innføres som felles screeningverktøy for skrøpelighet i hele samfunnet. Da oppnår vi et felles språk for skrøpelighet, og kan sikre en bedre tilpasset behandling for eldre pasienter, mener seksjonsoverlegen.
Se også: Når eldre legges inn på sykehus
— Vi behøver et eldreløft!
— Med flere eldre og færre helsepersonell framover bør vi tørre å tenke nytt. Vi behøver mer systematisk kunnskapsøkning og kunnskapsdeling. Vi behøver et eldreløft!
Ag mener det er nødvendig å øke kunnskapen i samfunnet om eldremedisin. For eksempel ved å angi et minimum av fokusområder som alle bør kunne noe om, ikke bare helsepersonell. Det vil kunne bidra til en bedre forståelse av den komplekse eldremedisinen. Videre påpeker hun at det er viktigere enn noensinne å jobbe sammen omkring pasientene:
— Sykehusene og kommunene må samarbeide tettere. Både med å ta vare på pasientene og deres nærmeste, men også helsepersonellet som skal ta vare på pasienten. Hvem har nytte av å komme på sykehus, og hvem kan ivaretas i kommunene? For det er hjemme pasientene skal leve og bo, ikke på sykehuset, påpeker Ag.