Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
logo SKDE

Forskningsprosjekter

Forskningsseksjonen i SKDE har pågående forskningsprosjekter innen mange fagområder: hjerte-karsykdommer, kreft, psykisk helse og muskel-skjelettsykdommer.

En person som arbeider på en datamaskin

​Forskningsseksjonens oppdrag er gjennom ulike analyser å forsøke å for­klare praksisvariasjon i helsetjenesten, blant annet gjennom det seksårige forskningsprosjektet “Likeverdige helsetjenester — uansett hvor du bor?” som er tildelt midler fra det regionale forskningssamarbeidet KlinReg.​​

Likeverdige helsetjenester – uansett hvor du bor?

Et regionalt forskningssamarbeid for å forstå geografisk og uberettiget variasjon i helsetjenestebruk, medisinsk praksis og behandlingsresultater.

Prosjektdetaljer

Formål med prosjektet: Å styrke pasientnær helsetjenesteforskning, styrke regionalt samarbeid og bidra til oppbygging av flere og sterkere forskningsmiljø i de små helseforetakene.

Prosjektets forskningsformål: Å fremskaffe kunnskap som kan forklare geografisk variasjon i spesialisthelsetjenesten og gi kunnskapsgrunnlag for å redusere denne. 

Prosjektet består av tre ph.d.-prosjekt som ser på betydningen av geografisk variasjon i behandling av ulike pasientgrupper. Vi bruker følgende datakilder: Norsk pasientregister, Kommunalt pasient- og brukerregister, tre medisinske kvalitetsregistre (Nasjonalt hoftebruddregister, Nasjonalt register for leddproteser, Norsk hjerteinfarktregister) Dødsårsaksregisteret og Statistisk sentralbyrå.

Forskningsspørsmål: 

  • Delprosjekt 1: Leddproteser (ph.d.-kandidat Veronica Hovind). Hva forklarer geografisk variasjon i operasjonsrater for hofte- og kneproteser? Hvilke faktorer har betydning for valg av behandlingssted? Hva påvirker pasientens valg av behandlingssted?
  • Delprosjekt 2: Hoftebrudd (ph.d.-kandidat Cato Kjærvik). Er det geografisk og uberettiget variasjon i behandlingen av hoftebrudd i Norge sett i lys av nasjonale og internasjonale retningslinjer? Er det geografisk variasjon i overlevelse etter hoftebrudd? Hvilke pasient- og kontekstuelle faktorer påvirker overlevelsesfunksjonen? Dette delprosjektet er ferdigstilt, og Cato Kjærvik gjennomførte sin disputas 11. november 2022.
  • Delprosjekt 3: Hjerteinfarkt (ph.d.-kandidat Bård Uleberg). Hva er omfanget av geografisk variasjon i medisinsk praksis og kvalitet i akuttbehandling av hjerteinfarkt i Norge? Hvilke konsekvenser har geografisk variasjon i akuttbehandlingen for funksjon etter hjerteinfarkt?

Prosjektets formål er å bidra til økt forståelse for ulike faktorer som bidrar til geografisk variasjon i befolkningens bruk av helsetjenester. Ved å se på utvalgte spesialisthelsetjenester hvor det ikke er grunn til å anta forskjellig sykelighet mellom de geografiske områdene i Norge, vil prosjektet analysere ulike faktorer som påvirker variasjonen: kjønn, alder, sosioøkonomisk klasse (inntekt og utdanning), avstand/nærhet til tilbud og organisering av helsetjenesten.

Prosjektdetaljer

Prosjektleder: Lise Balteskard, dr.med, spesialrådgiver ved SKDE, spesialist i onkologi, rådgivende lege ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN)

Prosjektdeltakere:

  • Frank Olsen, stipendiat. Cand.polit., ph.d.-stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet, analytiker/forsker ved SKDE
  • Lise Balteskard, hovedveileder. Dr.med, spesialrådgiver ved SKDE, spesialist i onkologi, rådgivende lege ved Universitetssykehuset Nord-Norge
  • Bjarne Koster Jacobsen, biveileder. Dr.scient, professor i epidemiologi, UiT Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet

Tidsramme: 2018—2022
Prosjektstatus: Avsluttet

Forskningsfelt: Small area variation

Om prosjektet: Det overordnede tema for denne avhandlingen var geografisk og sosioøkonomisk variasjon i forbruk av spesialisthelsetjenester. I avhandlingen ble tre forskjellige typer helsetjenester studert. I analysene ble det benyttet komplette populasjonsdata på individnivå, med høy grad av kompletthet og høy kvalitet, fra nasjonale registre (Norsk Pasient Register, Kreftregisteret og Statistisk sentralbyrå).

De overordnede målsettingene i avhandlingen var å: 

1) utforske geografisk variasjon i forbruket av tre forskjellige helsetjenester i Norge

2) utforske sosioøkonomisk variasjon i forbruket av tre forskjellige helsetjenester i Norge

3) undersøke hvorvidt geografisk variasjon i forbruk av disse helsetjenestene kunne forklares med forskjeller i sosioøkonomisk status

I artikkel I ble sykehusinnleggelser for barn i alderen 1-16 år studert. I artikkel II ble pakkeforløp for kreft for lunge-, colorectal-, prostata- og brystkreft studert, og det ble fokusert på to forskjellige populasjoner; i) andelen pakkeforløpspasienter som ikke hadde den aktuelle krefttypen, og ii) andelen kreftpasienter som ble inkludert i pakkeforløp. I artikkel III ble atrieflimmerpasienter og andelen som ble behandlet med ablasjon studert.

Betydelig geografisk og sosioøkonomisk variasjon ble funnet, og den geografiske variasjonen kunne ikke forklares med forskjeller i sosioøkonomisk status mellom de geografiske områdene. Barn med foreldre med lavt utdanningsnivå hadde størst sannsynlighet for å bli innlagt og flest innleggelser pr barn, og samtidig de minst alvorlige innleggelsene. Kreftpasienter i den høyeste inntektsgruppen hadde størst sannsynlighet for å bli inkludert i pakkeforløp, mens for andelen pakkeforløpspasienter som ikke hadde den aktuelle krefttypen ble det ikke funnet noen systematiske forskjeller mellom inntekts- og utdanningsgruppene. Atrieflimmerpasienter med høy utdanning og/eller høy inntekt ble oftere behandlet med ablasjon, og utdanningseffekten var sterkere med økende alder.​

Variasjonen som er dokumentert i denne avhandlingen utfordrer oppfattelsen om at helsetilbudet og medisinsk praksis i Norge er rasjonell og evidensbasert. Kapasitetsforskjeller kan antagelig forklare deler av den geografiske variasjonen, og forskjeller i behov kan antagelig forklare noe av den sosioøkonomiske variasjonen. For å forstå årsakene til variasjon må man også studere hva som ligger bak kliniske beslutninger, dvs. både pasientenes og legenes preferanser, samt lokale tradisjoner og klinisk praksis.

Artiklene i avhandlingen:

Olsen F, Balteskard L, Uleberg B, Jacobsen BK, Heuch I, Moen A. Impact of parents' education on variation in hospital admissions for children: a population-based cohort study. BMJ Open. 2021;11:e046656. 

Olsen F, Jacobsen BK, Heuch I, Tveit KM, Balteskard L. Equitable access to Cancer Patient Pathways in Norway - A national registry-based study. BMC Health Serv Res 21, 1272 (2021).

Olsen F, Uleberg B, Jacobsen BK, Heuch I, Tande P, Bugge E, Balteskard L. Socioeconomic and regional differences in ablation of atrial fibrillation in Norway - a national cohort study. BMC Public Health 22, 303 (2022). 

Her finner du lenke til avhandlingen i Munin.

Prosjektdetaljer

Prosjektleder: Ina H. Heiberg, PhD, forsker/analytiker SKDE 

Samarbeidende institusjoner:

  • UiT - Norges arktiske universitet
  • Universitetssykehuset i Nord-Norge
  • Folkehelseinstituttet
  • Oslo universitetssykehus

Tidsramme: August 2019 til august 2029 (50 %)

Prosjektstatus: Pågår

Om prosjektet: 

Personer med psykiske lidelser/ruslidelser har betydelig redusert forventet livslengde, hovedsakelig relatert til somatisk sykdom. I dette prosjektet undersøkes variasjon i kreftdiagnostikk, kreftbehandling og dødelighet hos kreftpasienter med og uten tidligere diagnostisert psykisk lidelse/ruslidelse.

Innføring av pakkeforløp for kreft gir en unik mulighet til å undersøke om standardisering av utredning og behandlingsforløp bidrar til å redusere uberettiget variasjon i helse, herunder grad av avansert sykdom på diagnosetidspunktet, tilgang til stadiumtilpasset behandling og dødelighet. 

I prosjektet, som inkluderer er rekke erfarne forskere, kobles store datasett fra spesialist- og primærhelsetjenesten, Kreftregisteret, Reseptregisteret, NAV, SSB og Dødsårsaksregisteret.

Hovedformålet med ph.d.-prosjektet er å bidra til økt forståelse om omfang av og mulige forklaringer til geografisk og sosiodemografisk variasjon i kreftbehandling av eldre pasienter i Norge. Formålet er å bidra med etterspurt og styringsrelevant kunnskap for å redusere uønsket variasjon i en stor og ressurskrevende pasientgruppe. 

Prosjektdetaljer

Veileder: Beate Hauglann

Prosjektdeltakere:

  • Elin Gustavsen, stipendiat. Cand.scient., ph.d.-stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet
  • Beate Hauglann, hovedveileder. Forsker ved SKDE, ph.d, MPH, MA political behaviour, sykepleier
  • Eva Stensland, biveileder. Direktør i SKDE og leder av Forskningsseksjonen SKDE, dr. med., førsteamanuensis II UiT Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet
  • Barthold Vonen, biveileder. Dr. med., Professor II UiT Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet

Tidsramme: 2021—2024

Forskningsfelt: Small area variation

Om prosjektet:

Det overordnede tema for denne avhandlingen er geografisk og sosiodemografisk variasjon i kreftbehandling av eldre. I analysene blir det benyttet komplette populasjonsdata på individnivå, med høy grad av kompletthet og høy kvalitet, fra Kreftregisteret, ulike nasjonale kvalitetsregistre, Norsk Pasient Register (NPR), Kontroll og Utbetaling av Helserefusjoner (KUHR), Dødsårsaksregisteret (DÅR) og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Forskningsspørsmål: 

1.   Er det geografisk variasjon i bruk av mini-invasiv kirurgi, adjuvant kjemoterapi og kurativ strålebehandling til eldre pasienter? Samsvarer bruken av adjuvant kjemoterapi og kurativ strålebehandling med faglig anerkjente retningslinjer? 

2.   Hvilke faktorer på pasient-, familie-, kommune- og foretaksnivå bidrar til å forklare variasjon i bruk av mini-invasiv kirurgi, adjuvant kjemoterapi og kurativ strålebehandling til eldre pasienter? Er det sosioøkonomisk variasjon, forskjeller i tilbud eller andre systematiske forskjeller som indikerer uberettiget variasjon?

Maŋemus ođastuvvon 2024-05-06