Wennberg International Collaborative (WIC) ble grunnlagt i 2010 av Dr. David Goodman fra Dartmouth Institute for Health Policy & Clinical Practice (U.S.) og professor R. Gwyn Bevan fra London School of Economics and Political Science (U.K.). Det innledende møtet ble holdt på London School of Economics and Political Science i 2010.

Målet med samarbeidet er å akselerere forskning på årsaker og konsekvenser av uberettiget variasjon i helsevesenet på tvers av regioner og tilbydere. WIC ble initiert som svar på den komplekse og ofte kontroversielle naturen til denne forskningen.

Samarbeidet søker å redusere barrierer i feltet gjennom å sponse forskning og politiske møter, legge til rette for samarbeid mellom medlemmene, går inn for tilgjengelighet for helsetjenester og fungere som et oppgjørshus for forskning og politiske funn Hovedfokuset til WIC er variasjon i helsesystemets ytelse innen land, selv om noen medlemmer også undersøker variasjon på tvers av land. WIC er et fellesskap av forskere og beslutningstakere (og deres interesser, ideer og tekniske evner) som gir støtte til nye etterforskere og prosjekter. Presentasjonsemner under møter spenner fra nye kritiske spørsmål, nye metoder, nylige funn og innovative retningslinjer og forbedringsideer.

Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) ble etablert i 2004 og feirer 20-årsjubileum i år.

SKDE bidrar til å synliggjøre geografiske ulikheter i spesialisthelsetjenesten i Norge, og målet er å bidra til likeverdige helsetjenester av god kvalitet, uavhengig av hvor pasientene bor. Blant SKDEs primære oppgaver er å produsere Helseatlas som gir en oversikt over hvordan bruken av spesialisthelsetjenester varierer geografisk i Norge.

SKDE har flere pågående forskningsprosjekter innenfor ulike felt: hjerte- og karsykdommer, kreft, psykisk helse og muskel- og skjelettplager. Disse prosjektene studerer den geografiske og sosioøkonomiske variasjonen i helsetjenester og forsøker å forklare disse variasjonene.

SKDE har også fått i oppgave å lede en interregional innsats for å redusere undersøkelser og behandlinger med lav verdi eller usikre helsegevinster. Reduksjonen er ment å gjennomføres nasjonalt, og sikre enhetlighet for alle pasienter.

Nasjonal kompetanseenhet for medisinske kvalitetsregistre er organisert i SKDE og er et kompetansesenter som tilbyr støtte ved etablering og drift av nasjonale kliniske kvalitetsregistre.

Senteret har totalt 38 ansatte, ledet av direktør Eva Stensland, og er lokalisert i Tromsø, Norge.

IQ Health er en av de tre vitenskapelige avdelingene ved Radboud University Medical Center i Nijmegen, Nederland. En topp moderne avdeling med kjerneoppgaver innen forskning og utdanning.

Et av våre forskningstemaer er praksisvariasjon / regional variasjon i helsetjenesteutnyttelse, kvalitet og kostnader.

IQ-helse har vært en del av WIC-fellesskapet siden tidlig på 2000-tallet, og vi er også stolte av å bidra til Journal of Research in Health Services and Regions (RHSR), som er nært knyttet til WIC.

Temaleder - Eva Stensland

Omsorg med lav verdi har ingen merverdi for pasienten og kan være skadelig. For å øke kvaliteten på omsorgen, tar helsevesenet sikte på å redusere lavverdiomsorg, gjennom de-implementeringsstrategier.De-implementeringer støtter også helsevesenets bærekraft som reduserer bortkastede utgifter og karbonutslipp. De-implementering er en utfordring på grunn av de mange årsakene til lavverdi omsorg med ansvar på ulike nivåer: pasienter, fagpersoner, organisasjoner og system. I noen de-implementeringstiltak kan helsetjenester erstattes av høyverdig omsorg, men andre ganger er det ingen erstatning. Atferdsendring er ofte avgjørende for både helsepersonell og pasienter. De-implementering krever en skreddersydd strategi basert på en oversikt over barrierer og tilretteleggere. Bidrag om dette emnet inkluderer:

• Hvordan kan vi identifisere omsorg med lav verdi? Hvilken rolle kan praksis variasjonsanalyse spille?
• Hvorfor gir vi fortsatt lavverdi omsorg?
• Hvilke strategier er effektive for å redusere omsorg med lav verdi?
• Og hvilke er bærekraftige?
• Hva er de økonomiske konsekvensene av å redusere lavverdiomsorg?
  Hvordan kan vi spre og opprettholde effektive strategier?

Temaleder –  Stef Groenewoud

Å kalle variasjon i omsorgen «uberettiget» innebærer et normativt syn på hva som er «god omsorg». Det reiser moralske spørsmål som vi ønsker å utforske i årets WIC.

Vi inviterer bidrag som diskuterer:

• Eksisterende rammer for å forstå / skjelne berettiget og uberettiget variasjon:
  
  • tar/bør rammer ta hensyn til etikk?
  • gjelder de også for kontroversielle avgjørelser (f.eks. ved livets slutt)?
• Etikk for offentlig rapportering (sykehus- eller legenivå)
  
  • Hvem eier dataene?
  • Rett til/tilgang til informasjon
• Aldersbasert rasjonering i helsevesenet
  
  • for å hindre overbruk/misbruk
  • på grunn av kostnadseffektivitet (prioriterer de unge)
• Moralske spørsmål angående insentiver for
  
  • å redusere uberettiget variasjon
  • kvalitetsforbedring

Temaleder - Ikke bestemt

Mangelen på pasientaktør har blitt identifisert som en årsak til uberettiget variasjon, når en diagnostisk eller terapeutisk beslutning har alternativer med hver sin profil av fordeler og bivirkninger. Beslutningshjelpemidler og delt beslutningstaking kan øke beslutningskvaliteten (dvs. forbedret pasientkunnskap, verdiavklaring og meningsfylt engasjement i beslutningsprosessen), pasienttilfredshet og resultater. Vi inviterer til bidrag som fokuserer på å forstå og forbedre pasientengasjement i viktige kliniske beslutninger.

Temaleder - Ikke bestemt

Å bevege seg fra å evaluere til å forstå og endre helsevesenet er sterkt informert gjennom kvalitative forskningsdesign og metoder. Kvalitative metoder kan bidra til å tolke, forstå og gi mening om («verstehen») forskjeller som er funnet. Vi er spesielt interessert i at forskere bruker kvalitative og blandede metoder for å bedre forstå praksisvariasjon og neste steg: kvalitetsforbedring.

Vi inviterer til bidrag som inkluderer:

• intervjustudier;
• gruppediskusjoner og fokusgrupper;
• observasjonsstudier;
• grounded theory tilnærminger;
• etnografiske studier
• casestudier.

Temaleder - Zeynep Or og Jostein Grytten

Gullstandarden for årsak-virkningsstudier er randomiserte kontrollerte eksperimenter. Av flere grunner (etiske, økonomiske og politiske) er slike eksperimenter vanskelige å gjennomføre i studier av praksisvariasjon og kan mangle generaliserbarhet til befolkningen generelt. Derfor er mange studier avhengige av observasjonsdata (dvs. data der eksponering bestemmes på en annen måte enn tilfeldig tildeling), men det er vanskelig å etablere årsaksinferens med de mest brukte studiedesignene. Årsaksslutning er nødvendig for å svare på spørsmål som: Hva er virkningen av sykehusbetaling på praksisvariasjon? Hva er effekten av en spesifikk intervensjon (som omsorgsprotokoller) for å redusere variasjon i medisinsk praksis? I hvilken grad øker en økning i antall senger variasjonen? Økonometrikere har ledet utviklingen av metoder for å undersøke kausalitet ved bruk av observasjonsdata. Eksempler er forskjell-i-forskjell, regresjonsdiskontinuitet eller instrumentelle variabler metoder. Disse metodene kan være utfordrende å bruke.

Målet med sesjonen er å diskutere de potensielle fordelene og begrensningene ved disse metodene, deres anvendelse i spesifikk forskning.Vi ønsker alle typer arbeid velkommen, både pågående og nesten fullført. Hvis du har et utkast til arbeidet ditt, kan vi kanskje få noen til å gi forberedte kommentarer.

Temaleder - Therese Stukel

Befolkningsbasert måling av helsetjenester på tvers av regioner og tilbydere begynner vanligvis med analyse av helseadministrative data som er samlet inn for faktureringsformål, men omfanget og omfanget av disse dataene varierer på tvers av regioner, selv innenfor samme land. Noen land har tilgang til rike befolkningsbaserte data som kan kobles på tvers av helsesektorer og tid, så vel som på tvers av ulike domener som helse, utdanning og rettferdighet. Mange steder har forskere og policyanalytikere tilgang til andre rike datakilder som kan knyttes til pasienter som kliniske registre, pasient- og leverandørundersøkelser og elektronisk medisinsk data (EMR). I denne økten vil vi utforske bruken av nye datakilder og datakoblingsmetoder for å forbedre vår forståelse av årsakene og konsekvensene av uberettiget variasjon.

Effektiv omsorg har blitt definert som helseintervensjoner der bevis og faglig konsensus indikerer at fordelene langt oppveier eventuelle medfølgende risikoer. Ubegrunnet variasjon i effektiv omsorg indikerer underbruk av helsetjenester som sannsynligvis vil skade pasienter og befolkninger. WIC ønsker velkommen papirer relatert til årsaker og rettsmidler for effektiv omsorg.

I 2021 anerkjente U.S. National Library of Medicine viktigheten av begrepet "overdiagnose" ved å legge begrepet til listen over medisinske emneoverskrifter. «Merking av en person med en sykdom eller unormal tilstand som ikke ville ha påført personen skade hvis den ikke ble oppdaget, skape nye diagnoser ved å medikalisere vanlige livserfaringer, eller utvide eksisterende diagnoser ved å senke terskler eller utvide kriterier uten bevis på forbedrede utfall. Enkeltpersoner har ingen klinisk fordel av overdiagnostisering, selv om de kan oppleve fysisk, psykisk eller økonomisk skade." WIC ønsker velkommen artikler som beskriver og undersøker problemet med regional og leverandørvariasjon i overdiagnose.

Gwyn Bevan

Det er så mye sannhet i Paul Bataldens skremmende observasjon 'Every system is perfect designed for å få resultatene det får'.Derav paradokset: til tross for grunnleggende forskjeller mellom land i deres systemer for å organisere finansiering og levering av helsetjenester, er et problematisk resultat som disse forskjellige systemene har til felles at de er perfekt designet for å produsere uberettigede variasjoner. Dette temaet har to mål.

For det første å identifisere årsakene til disse utfallene fra systemiske karakteristikker av insentiver (til leverandører av omsorg) og standardalternativene i den tilgjengelige valgarkitekturen.

For eksempel, i England er standardalternativet for en allmennlege som er lei av å måtte se den samme pasienten hver uke med korsryggsmerter, å henvise til en MR-skanning. Dette er kostbart og til ingen nytte for pasienten, men betyr at allmennlegen slipper å se pasienten på flere uker, og pasienten er mer fornøyd fordi noe blir gjort.

For det andre å finne ut av hindringene for systemiske endringer, og hvor det er mulig å overvinne disse ved å endre insentiver og valgarkitekturer for å redusere uberettigede variasjoner.

For eksempel, for korsryggsmerter utvikle online hjelp og lokale treningstimer.